![]() |
BJØRN
KALLEVIG - Jeg liker godt å gå ut på pub, møte folk, høre på musikk, være der det skjer ting. Men jeg er også avhengig av å være for meg selv av og til. Jeg liker å ha det stille rundt meg i perioder. I mange år jobbet han i platebutikk. Der trivdes han. Butikken hadde stort utvalg, og han fikk anbefale god musikk til en etter hvert fast, stor kundekrets. Men da butikken ble solgt til en kjede, mistet de ansatte all innflytelse over hvilken musikk som ble tatt inn, og utvalget minket. - Vi fikk ikke bruke kunnskapene våre lenger. Det ble bare tull. Ble proff - Det var jo ikke første gangen, jeg spilte proft på 70- og 80-tallet også. I platebutikken jobbet han lenge sammen med Frank Eriksen, som sammen med søsteren Rita utgjør Eriksen. Kallevig ble etter hvert fast leverandør av tekster til duoens plater. Han har skrevet tekster for mange forskjellige artister, blant andre Leif og kompisane og Vamp. Likevel er det Eriksen som har vært den viktigste oppdragsgiveren. - Det har vært veldig lærerikt å jobbe med dem. Etter hvert kjenner jeg dem så godt at jeg vet hva de er ute etter. Han er også veldig fornøyd med å ha skrevet en tekst til den siste plata til Sigvart Dagsland. - Han er en artist jeg virkelig respekterer, så det var stas. Beskjeden Til å bli karakterisert som en av fylkets beste visekunstnere, virker han veldig beskjeden. - Jeg synes det er viktig å kjenne sine egne begrensninger. Hvis jeg skal gjøre andre ting enn jeg har forutsetninger for, blir det veldig feil, forklarer musikeren. Åtte
til fire - En sangtekst skal ha litt innhold. Det trenger ikke være dypt eller politisk, men den må handle om et allment emne, mener tekstforfatteren. - Hvor henter du inspirasjon
fra? Kallevig forsøker å gjøre tekstforfattingen til en vanlig åtte til fire-jobb. - Det er viktig for meg å ha litt struktur på meg selv. Språk
er viktig - Det er veldig stor forskjell. Mine tekster er enkle og rett fram. Jeg har altfor stor respekt for lyrikken til å sammenligne meg med den, sier han, beskjeden igjen. Visemiljøet Kallevig ble en del av på 70-tallet, var ikke bare opptatt av språket. Politikk var viktig, og venstreradikalismen rådet. Hjemme på Karmøy hadde han lært seg å spille gitar, og funnet sin egen stil, med utgangspunkt i amerikansk og britisk musikk. - Jeg kom jo fra landet, og ble vettskremt. Jeg var ikke så veldig politisk av meg. Stadige prosjekter Men Kallevig vil ikke kalle seg aktiv i byens musikkmiljø. - Jeg har aldri følt meg som en del av det miljøet. Jeg har gjort min egen greie. Gjennom årene har Kallevig vært med på flere plateutgivelser, to med Smalhans, og to barneplater. Han har spilt gitar på Eriksen-plater. Hobbyprosjektet Strengemusikken med Eriksen-søsknene, Britt Synnøve Johansen og Kjetil Ottesen ble det også plate av. - Og så er det noen flere som jeg ikke husker, men det er ikke noe spesielt å nevne, sier han, fortsatt beskjeden. Ikke bare
barn Opptredener for barn har det blitt mange av, og han har fått en del oppmerksomhet for det. - Det er mest det som kommer fram i mediene, selv om jeg driver med mye annet også. Men enkelte ting er fine å takke ja til. Blant annet har det blitt en tradisjon at jeg opptrer på barnebiblioteket. Han har også spilt mye på forskjellige institusjoner. - Der er det ofte veldig velkomment med litt kultur. Og så får du mye igjen for det sjøl. Du blir takknemlig for hvor bra du har det. Holder ut - Jeg holder på så lenge jeg henger i hop. Jeg kan jo ikke noe annet heller, kan knapt skifte en sikring. Forhåpentlig er det alltid bruk for litt kultur rundt omkring. |